Det mest iøynefallende er naturlig nok de anatomiske forandringene hos en gravid kvinne – det vi ser. Disse forandringene er et resultat av fysiologiske forandringer. Vi skal her ikke gå inn i disse detaljene, men peke på hovedtrekkene.
Vi kan gruppere de forandringene som en gravid kvinne utsettes for i tre kategorier:
- metabolske forandringer
- anatomiske forandringer
- fysiologiske forandringer
De metabolske forandringene som oppstår hos gravide kvinner er regulert av flere ulike hormoner som er knyttet til omsetningen av energi (sukker- og fettforbrenning) og kalsium. Slike forandringer er knyttet til det å imøtekomme behovet fosteret har for normal utvikling.
Av anatomiske forandringer som oppstår hos en gravid kvinne, er kanskje de mest opplagte at både uterus og brystene vokser. Sistnevnte oppstår som en konsekvens av hormonell regulering, der østrogen stimulerer produksjonen av melkekjertler. Uterus utvikles også gjennom hele graviditeten, og jo lenger graviditeten fremskrider jo større plass i abdomen tar uterus. I forkant av fødselen strekker den seg helt opp til sternum (brystbeinet). Dette presser de andre organene i abdomen kranialt mot diafragma, som igjen presser mot lungene. Lungenes restvolum vil avta og en del kvinner opplever at de blir mer tungpustet ved slutten av svangerskapet. I tillegg erfarer en rekke kvinner sure oppstøt, som forklares av at magesekken og øsofagus presses kranialt.
Under graviditeten sekrerer placenta hormonet relaxin. Dette hormonet virker på kvinnens pubissymfyse som løsner. Dette gjør hoftepartiet løsere og gjør det lettere for barnet å passere gjennom fødselskanalen. Dette er den fysiologiske formen for bekkenløsning. Bekkenløsning på folkemunne refererer nok egentlig til bekkenleddsyndrom, og er mer knyttet til patofysiologiske forhold der kvinnen kjenner på rygg- og bekkensmerter. Dette henger sammen med at sener, og muligens muskler, slakkes og hoftepartiet blir mer ustabilt og kan derfor bli smertefullt.
Under graviditeten legger kvinnen ofte på seg noen kilo. Dette henger sammen med de metabolske forandringen som oppstår.
Fysiologiske forandringer oppstår i det kardiovaskulære system (hjerte og sirkulasjon), mage-tarm- systemet, respirasjonen og nyresystemet.
De største fysiologiske forandringene som oppstår hos gravide kvinner er forandringer i det kardiovaskulære system. Blodvolumet hos en gravid kvinne øker med inntil 40 % når det nærmer seg fødsel. Dermed stiger både blodtrykket og hjertets minuttvolum (MV). Transporten av næringsstoffer øker også for å imøtekomme behovet til det voksende fosteret. Ettersom fosteret vokser, øker trykket inni abdomen. Dette klemmer på organer og blodårer og kan hemme venøs retur, særlig fra nedre ekstremiteter. Dette gir seg gjerne utslag i hovne og ømme føtter.
De høye nivåene av østrogen og progesteron som oppstår i svangerskapets begynnelse er noe av forklaringen på morgenkvalmen en del kvinner opplever. Nivået av disse hormonene avtar ikke under svangerskapet, men kroppen tilpasses etter hvert og kvalmen avtar. Forstoppelse er heller ikke uvanlig og forklares med at aktiviteten i mage- tarm-kanalen nedsettes under graviditeten.
Gravide kvinner erfarer ofte at respirasjonens tidevolum og respirasjonsfrekvens øker. Dette er igjen et utslag av at fosteret også forbruker oksygengass som kvinnen må kompensere for.
Under graviditeten produserer kvinnen mer urin. Dette skyldes at hun i tillegg må håndtere utskillelsen av fosterets avfallsstoffer i tillegg til egen. Samtidig, med økende størrelse på fosteret, presser livmoren på urinblæren slik at kvinnen relativt hyppig har behov for å late vannet.