På dag 1 i syklusen skiller hypotalamus ut GnRH (gonadotropin releasing hormone). GnRH virker på hypofysen som så skiller ut FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH virker hovedsakelig på granulosacellene i sekundærfollikler, mens LH virker på tekacellene (fig. 9). I denne fasen av follikkelutviklingen er det bare noen få follikler som responderer på hormonene. Hvorfor det bare er noen få, og hvilke som responderer, er ikke kjent.
Fig.9 Ovariet
Når LH virker på tekacellene starter disse sin produksjon av androgener (steroidehormoner med effekt som det mannlige kjønnshormonet testosteron) som omdannes av granulosacellene til østrogen. Østrogen, som hormoner flest, passerer til blodbanen.
Østrogen i sirkulasjonen virker ved «negativ feedback» tilbake på hypotalamus og hypofysen og hemmer sekresjonen av FSH og LH, men stimulerer produksjon og oppsamling av disse i hypofysen. Til tross for at LH synker, vil det tilstedeværende LH likevel øke østrogenproduksjonen og frisettingen fra de utviklende folliklene i ovariet. Det er på dette tidspunktet, med fallende FSH, at én dominerende follikkel fortsetter utviklingen/modningen, mens de andre som ble stimulert av FSH/LH svekkes.
Den «negativ feedback»-effekten av østrogen på hypofysen snus til «positiv feedback» når nivået av østrogen i blodbanen når en viss terskelverdi. Dette medfører at det brått frisettes store mengder LH fra hypofysen, og til en viss grad også store mengder FSH (fig. 10). Det høye LH-nivået stimulerer primæroocytten i den dominerende follikkelen – som responderer med å gjennomføre første celledeling i meiosen, og gir slik en sekundæroocytt. Ved om lag dag 14 har det høye nivået av LH initiert en rekke hendelser, inkludert det å svekke veggen i ovariet. Dette kulminerer i eggløsningen, som er et resultat av en slags betennelsesreaksjon hvor sekundæroocytten sprekker på overflaten og frisetter egget.
Fig.10 Ovarienes syklus
Etter eggløsning synker østrogenproduksjonen, kanskje som en følge av forandringer i follikkelcellene. LH stimulerer nå omdannelsen av de gjenværende follikkelcellene i ovariet til corpus luteum og opprettholdelsen av denne. Corpus luteum produserer umiddelbart progesteron og noe østrogen (fig. 10). Progesteron virker på uterus og stimulerer opprettholdelsen av stratum functionalis i endometriet (fig. 8). Progesteron og østrogen virker også negativt tilbake på FSH og LH, og nivået av disse synker. Synkende LH i denne fasen har flere virkninger:
- det hemmer modning av ny follikkel
- det hemmer eventuell ny eggløsning
- opprettholdelsen av corpus luteum opphører
Dersom egget nå ikke blir befruktet, forsvinner all stimuli for opprettholdelse av corpus luteum. Corpus luteum vil da degenererer og forsvinner etter ca. 10 døgn. Dermed opphører produksjon (og sekresjon) av østrogen og progesteron, samt deres hemmende virkning på FSH og LH.
FSH- og LH-sekresjonen gjenoppstår og vi er tilbake ved start (dag 1).
Merk at denne modningen av egg i en 28 dagers-syklus ikke omhandler det samme egget hele tiden. Det egget som blir løst under eggløsning blir først aktivert hele 110 dager tidligere av FSH på dag 1. Dermed er ikke det egget som blir påvirket av FSH på dag 1 det samme som blir løst 14 dager etterpå. Hele syklusen for ett enkelt egg vil ta 110 dager.
Fig.8 Endometrium