Spermatogenesen er produksjonen av kjønnsceller, spermier. Denne oppstår hos gutter i 12-14-årsalderen, og fra den tid av produserer han ca. 400 millioner spermier per dag.
Spermatogenesen foregår i testiklenes seminifere tubuli. (fig. 4). I denne prosessen vil diploide spermatogonium (celler med 46 kromosomer), som er en type stamceller, utvikle seg og dele seg til fire haploide kjønnsceller, spermier. Haploide betyr at de inneholder halvparten av kromosomene til diploide celler. Denne celledelingsprosessen vi finner her er altså en ordinær meiose (se cellebiologi).
Spermatogoniumene ligger mot de seminifere tubulis’ ytre, og sammen med alle andre utviklende kjønnsceller ligger disse inneklemt mellom gigantiske sertoliceller (fig. 4). Under modning og celledeling vandrer kjønnscellene inn mot lumen i de seminifere tubulus, der ferdigproduserte (men ikke ferdigmodnede) spermier endelig frisettes i lumen og forflyttes til epididymis.
Spermatogenesen begynner med at et spermatogonium deler seg i to (fig 4). Den ene av disse vil forbli en stamcelle som blir værende og kan initiere en ny deling (type A dattercelle). Den andre av disse to cellene (type B dattercelle) vil bli presset mot lumen og klargjøres for meiose. Cellen kalles på dette stadium en primærspermatocytt. Når primærspermatocytten har fullført meiosens første deling står vi igjen med to sekundærspermatocytter. Disse gjennomgår raskt neste celledeling, meiosens andre celledeling, og utvikles til tidlige spermatider. Disse er fortsatt runde celler og likner lite på spermier. Spermatidene gjennomgår deretter en utvikling der de strekker seg, kvitter seg med mye av cytoplasma og utvikler en «hale». De endelige spermiene består av et hode som inneholder cellekjernen, en midtdel som inneholder mitokondrier, og en hale til å svømme med. Oppå spermiens hode finner vi en «lue» vi kaller akrosom. Akrosomet inneholder enzymer som er nødvendige for spermien for å kunne trenge gjennom den veggen som beskytter eggcellene.
Fig.4 Spermatogenesen